AD INFINITUM, Norske Grafikere, Oslo, Norway, 2015

Åse Anda’s extensive project AD INFINITUM exists at the confluence of the mathematical and magical, the rational and the intuitive. Literally translated as “again and again in the same way” or “continue forever, without limit,” AD INFINITUM reveals the endless possibilities of a single shape and challenges commonly held assumptions that more choices equate greater opportunities for inspiration. Created over the course of nearly two decades, the project consists of a single handmade artist book, a video animation, and a series unique variant screenprints. Confining her process to a single focus – the square – Anda achieves an elegant refinement of the medium and allows for the expansion of ideas within a construction of pre-set limits. Layers play a crucial role in the artist’s work, both physically and metaphorically. Layers of color, layers of pages, layers of time all work together to form a meditative whole.
 
Featuring prominently in AD INFINITUM is a selection of large, multi-colored prints on paper. Created through a consistent screen printing technique, layers of colored squares overlay one another in each print, creating a visual resonance within the color field. However, the constancy of the artist’s method is complemented by a healthy dose of experimentation.  Raucous, vibrant colors are repeatedly superimposed onto dull tones, and vice versa, resulting in a kind of study on the alchemy of color. This repetition of process elevates the work beyond mere graphic design and reaches towards the sublime, and perception is pushed even further when the larger individual prints are placed in relation to each other. Colors shift, sharp borders fade, and the viewer’s eye is drawn into the multiple intricacies offered by a geographically simple shape.
 
Inspiring this series of prints is a unique, handmade artists book, also on display as part of AD INFINITUM. Created by Anda in 1997, the book has resided solely in the artist’s studio, unseen until now. Again an exercise in meditation and repetition for both the artist and viewer, the book dissects the square into its component elements; line, angle, shape, shade. Rendered strictly in black and white, the book has four panels which can be opened and displayed in a seemingly endless number of permutations. An impressive tome, the book functions perhaps as a grimoire of lines, inviting the viewer into intimate interaction and visual study. 
 
An animation, also created by Anda and presented here for the first time, visually records the multiple possibilities of both the process and the book’s display, as the title aptly suggests. The video functions as both an artwork and a guide, leading the viewer through all that the book has to offer. An unseen, ghostlike hand turns the book’s pages, implicating the hand of the artist behind the artwork. As the video progresses, the permutations become more complex, more mesmerizing. Thankfully there is no voice over in the animation, nor is there a bombardment of didactic material in the exhibition, allowing the viewer to find her own path through the patchwork of lines and colors. As Anda herself states, “Art occurs in the unspoken.” Never has this been more true than in AD INFINITUM. Through Anda’s meditation on the square, she communicates not only the elegance and simplicity of line and color, but also the endless possibilities that reveal themselves through a singular focus. 

- Heather Jones

 

AD INFINITUM – til/i det uendelige (Oversettelse)

Åse Anda sitt omfattende prosjekt AD INFINITUM befinner seg et sted der det matematiske og magiske møter det rasjonelle og det intuitive. Bokstavelig oversatt som ‘igjen og igjen på samme vis’ eller ‘alltid fortsett, uten grenser’, avslører AD INFINITUM de uendelige mulighetene av en enkel form, og utfordrer vanlige forestillinger om at flere valg er lik større muligheter til inspirasjon. Skapt i løpet av nesten to tiår, består prosjektet av en enkel håndlaget kunstnerbok, en videoanimasjon, og en serie med unike varierte trykk. Ved å avgrense prosessen til ett fokus – kvadratet – kommer Anda fram til en elegant foredling av uttrykket og muliggjør idéutvikling innenfor på forhånd fastlagte rammer. Lag spiller en viktig rolle i kunstnerens arbeid, både fysisk og metaforisk. Lag av farger, lag av sider, lag av tid som til sammen danner en meditativ helhet.

Mest framtredende i AD INFINITUM er et utvalg av store flerfargede trykk på papir. Skapt gjennom en konsistent silketrykk-teknikk, der lag på lag av fargede kvadrater ligger oppå hverandre i hvert enkelt trykk, skapes en visuell resonans i fargefeltet. Imidlertid blir det bestemte/konsistente i kunstnerens metode paret med en sunn dose eksperimentering. Røffe, levende farger blir flere ganger lagt på duse toner, og vice versa, slik at det blir til en slags studie av fargens alkymi. Denne repeteringen av prosesser løfter dette arbeidet forbi pur grafisk utforming og strekker seg til det sublime, og dette inntrykket forsterkes ved at de store enkelttrykkene er plassert i relasjon til hverandre. Fargene skiftes, skarpe grenser blekner, og betrakterens øye blir trukket inn i flerfoldige innviklete detaljer gitt av en geometrisk enkel form.

Denne serien av silketrykk er inspirert av en unik håndlaget kunstnerbok, som også er utstilt som en del av AD INFINITUM. Bokverket, som Anda laget i 1997, har bare vært innenfor kunstnerens atelier, og har aldri blitt vist før nå. Igjen en øvelse i meditasjon og repetisjon både for kunstner og betrakter, dissekerer boka kvadratet i sine enkeltdeler - linje, vinkel, form og skravering. Fremstilt i bare sort og hvitt, har bokverket fire deler som kan bli oppslått og vist i et tilsynelatende uendelig antall permutasjoner. Et imponerende bind, der boka kanskje fungerer som en grimoire, en magisk bok av linjer, som inviterer betrakteren til nærmere interaksjon og visuell studie.

En animasjon, også laget av Anda og vist her for første gang, kartlegger visuelt de flerfoldige mulighetene av både prosessen og bokens framvisning, som utstillingens tittel presist antyder. Videoen fungerer både som kunstverk og veiviser, som leder betrakteren gjennom alt boken kan tilby. En usynlig, spøkelsesaktig hånd snur bokens sider, som illuderer kunstnerens hånd bak kunstverket. Etter hvert som videoen skrider fram, blir permutasjonene mer komplekse, mer fascinerende. Heldigvis er det ingen stemme ved animasjonen, eller en overflod av didaktisk materiale i utstillingen, noe som tillater betrakteren å finne sin egen vei gjennom lappeteppet av linjer og farger. Som Anda selv sier, ‘Kunst finnes i det usagte’. Det har aldri vært mer sant enn i AD INFINITUM. Gjennom Andas meditasjon i kvadratet, kommuniserer hun ikke bare elegansen og enkelheten av linje og farge, men også de uendelige mulighetene som kommer til syne gjennom et singulært fokus.




PROSESS, Galleri Sult, Stavanger, Norway, 2012

Nei, her skal du ikke gå om du vil se nyskapende og banebrytende maleri. Åse Anda er en tradisjonalist; i Galleri Sult viser hun malerier som domineres av en etter hvert gammel modernistisk tradisjon: det nonfigurative formspråket formid- let i geometriske komposisjoner.

Anda velger seg et billeduttrykk fra et allerede godt etablert repertoar i en utstilling hun kaller «Prosess». Det er en prosess hvor kunstneren må gi slipp på mye av sin egenart - det individuelle uttrykket senkes ned i kunsthistoriens store brønn, og opp kommer klart kildevann, nå resirkulert for ente gang.

Men modernismens strenge domene er jo for lengst brutt; i dag er kravet om originalitet ikke lenger enerådende, og gjenbruk av stil og komposisjon er godt etablert som
en tradisjon i seg selv.

Som skygge

Derfor ligger der et åpenbart metaaspekt i Andas malerier: de handler dels om det nonfigurative maleriets historie, og dels om den historien som ligger i Andas egne bilder. Noen av dem er nemlig kuttet opp i mindre biter, som så er sydd sammen igjen, med et slags lappeteppe som resultat. Men når jeg ser nærmere etter, viser det seg at brudd- eller sømkantene ikke er helt sammenfallende med de ulike fargefeltene. Denne doble geometrien, som altså kombinerer fargefelt og sydde felt, skaper en mimetisk struktur hvor søm og fargekant sjelden overlapper hverandre men følger hverandre som skygger.

Geometri

Slik blir det umiddelbare inntrykket av at dette er en form for lappetepper kun en illusjon; den sirlige sømmen gir en forsiktig relieffvirkning som fanger lys og skygge som nesten umerkelige spor i flaten. Det er kresent utført og fint formidlet til betrakteren – jeg snur meg rundt i en utstilling hvor noen av maleriene har denne sømeffekten, mens andre kun består av malte fargefelt. Geometrien bygger enkle men varierte komposisjoner, med titler som speiler månedene der er laget i – flere heter «September», «Januar», «Oktober».

Her er ingen direkte referanser til den ytre verden, til gjenkjennelige elementer. Enkelte av maleriene kan likevel gi assosiasjoner til landskap, andre har en større affinitet til noe av det vi finner i det tidlige nonfigurative maleriet for hundre år siden, til fargekart eller brettspill – rykk fram til start. Anda lar sin septembersøm lukke alle sår i lerretenes overflater; stingene blir til fine arr uten smerte, men med en sart, følsom håndtering av bildenes stofflighet som gjør at de puster og pulserer, nesten umerkelig, mens de omslutter meg i en helhetlig og stram utstillingsopplevelse.

- Trond Borgen, Stavanger Aftenblad
 

SEPTEMBER SEAMS THAT BREATHEGalleri Sult, 2012
Trond Borgen

No. Don’t come here expecting innovative and groundbreaking paintings. Åse Anda is a traditionalist; the works exhibited by Galleri Sult are dominated by what is now an old-fashioned modernist tradition: nonfigurative images explored through geometric compositions. 

In the exhibition she has entitled “Process”, Anda has chosen her pictorial expression from what is already a well-established repertoire. During her process, the artist has been forced to let go of much of her individuality. Personal expression sinks to the bottom of the great well of Art History, and rises up as clear spring water, now recycled for the nth time. 

But Modernisms strict rules were broken long ago, and today the demand for originality is no longer the ultimate measure of artwork. The recirculation of styles and compositions has been well established as a tradition, in and of itself. 

As Shadow

We see, therefore, an obvious meta-perspective in Anda’s paintings: they are – in part – a commentary on the history of nonfigurative art, and – in part – a commentary on the history of Anda’s own paintings. Some of them have actually been cut into smaller pieces and sewn together again, resulting in a kind of quilt. But when I look more closely, it becomes apparent that the edges, or seams, don’t exactly coincide in regard to color. This double geometry, which combines sewn fields of paintings with colored fields, creates a mimetic structure in which the seams and edges of colored fields rarely overlap, but rather follow one another like shadows. 

Geometry

In this way, the first impression of a quilt-like structure is only an illusion; the neat stitching provides a nuanced relief-effect that catches light and shadows as nearly imperceptible traces on the surface of the work. The technique is used discerningly, and is beautifully presented to the viewer. I find myself turning back and forth in an exhibition where some of the paintings feature this effect, while others are only patchworks of colored fields. The geometry builds simple, but varying compositions, with titles that reflect the calendar month in which they were created. Several are titled “September”, “January”, and “October”. 

Here, one finds no direct reference to the outside world, to familiar elements. Some of the paintings, however, do provide associations to landscapes. Others convey more affinity to the early nonfigurative paintings of the previous century: colored maps, or board games – Go Back to Start. Anda allows September’s seams close all the wounds on the surface of the work. The stitches transform into fine scars: painless, but conveying vulnerability. The sensitive craftsmanship of the material allows the works to breathe and pulsate – nearly imperceptibly – while they surround me with a constricted, but comprehensive, viewing experience.

- Translated by Ren Powell